Det var meningen at vi skulle kjøre til Kriksvika ved Reinsvatnet i år også, noe som ville medføre overnatting i telt. Det langvarige og vedvarende dritværet ( les regn og atter regn) gjorde at presidentskapet begynte å revurdere planene. Vi vurderte om festlig lag ute i det fri for deretter å legge seg i små telt på vasstrukken jord, var så fristende.
 
Nå hadde presidentskapet overnattet på Hornsjø litt tidligere på sommeren i forbindelse med en sykkeltur.  Prisene på overnatting med 3-rettersmiddag der var ikke avskrekkende, og vi begynte derfor å sysle med tanken om at BMK kunne legge turen dit i stedet.  Snittalderen på medlemmene er jo ikke akkurat i juniorklassen og ønsket og behovet for noe mer komfort enn det et lite fjelltelt kan tilby begynner kanskje å melde seg hos flere enn presidenten.
 
Vi snakket også med flere av medlemmene for å lodde stemningen for eller i mot telt i Kriksvika kontra for eller i mot overnatting på Hornsjø Høyfjellshotell.  Må nok si at responsen på våre henvendelser viste en overveldende majoritet i favør av hotellovernatting. Vi fikk sågar klare beskjeder om at mange ikke hadde blitt med om vi hadde valgt telt i Kriksvika.
 
Alt dette gjorde avgjørelsen for presidentskapet mye lettere og vi bestemte oss for å gå for Hornsjø.  Vil bare få skyte inn at det i løpet av et år er mange tunge spørsmål som vi i presidentskapet må ta stilling til. Vi tok derfor kontakt med Hornsjø og fikk reservert plass til maks. 25 personer.  Tro det eller ei, men de hadde fullt opp av andre gjester i motsetning til da presidentskapet med følge overnattet i juli, da var det siger og skriver 14 – fjorten gjester totalt på hotellet.
 
Påmeldingene til turen strømmet raskt på og en liten stund så det ut til å bli flere enn de vi hadde blitt lovt plass til, men det ble noen avmeldinger slik at vil ble akkurat 25 personer.
 
Vi gjorde en vri i år og det var at medlemmene kunne få ta med seg koner, menn, samboere, elskere eller elskerinner.  Dette gjorde vi for at noen da forhåpentligvis lettere skulle få lov til å dra på tur.  Vi tror at dette var en ubetinget suksess.
 
Jeg håper og tror at alle fikk melding om skifte av turmål. 
 
Presidenten sendte også ut en pressemelding til lokale aviser og vi fikk bra oppslag i Ringsaker Blad og Hamar Arbeiderblad. 
 
Før avreise fra sletta kl. 1200 var vi totalt 16 med Tempo, Birger og Håvard hadde syklet i forveien og resten satte seg inn i følgebiler.  Været var ikke helgærn´t da, men tunge skyer truet.  Noen valgte å ta på regntøy før start, mens andre valgte å vente.  Uansett, før vi var framme på Hornsjø hadde nok de fleste fått på seg regnhabitten for da regna det jevnt.
 
Turen innover mot Øvre Åstbru, som var første delmål, gikk uten problemer av noen art så vidt jeg fikk med meg.  På Åkersetra stod de første tilskuerne og viftet med flagg, disse hadde selvsagt lest i avisa hvor det ble oppfordret til vinking.  Utenfor Røde Kors hytta på Kvarstadsetra stod det flere blide folk og vinket til oss.  Det er da trivelig syns jeg.
 

I bakkene opp mot Hornsjø slet mang en moped tungt og blårøken lå tett oppover lia, men alle kom fram til Hornsjø for egen maskin.

Hornsjø har en egen selvutnevnt ”Tempoekspert” som skulle bistå med girjustering på en moped.  Dette var nok litt vanskeligere enn ”eksperten” hadde trodd, men med kyndig hjelp og rettledning fra vår egen tekniske sjef, Per Olav, ble det orden på giret.  Vi ble godt mottatt og fikk egen garasje til mopedene.
 
Alle ble installert på rommene sine før de aller fleste ruslet ned til ”campingplassen” nede ved Hornsjøen.  Her kokte vi kaffe på nyinnkjøpt kaffekjele, spekemat, flatbrød, akevitt og Jägermeister ble spandert.  De fleste hadde jo også med seg litt sjøl for å slukke tørsten.
 
Været var ikke spesielt innbydende, det regnet vel hele tida mens vi var der, men dette så ikke til å legge noen demper på stemningen.
 
En del av de ”fastboende” fiskerne ble invitert bort til BMK-bordet og bydd spekemat og de kvitterte med nyrøkt fjellørret.  Selv om vi nærmest invaderte plassen et par timer ble vi særdeles godt mottatt av de ”fastboende”.
 
Til tross for dårlig vær var det ingen sure miner de ca. 2 timene vi holdt ut i dritværet, dette bare beviser hvor trivelig en kan ha det i godt selskap.

Tilbake på hotellet disponerte alle tida selv fram til felles middag.  Noen badet i bassenget og tok badstue.  Damenes badstue hadde blitt okkupert av noen mannlige syklister og vi kara så oss derfor nødsaget til å komme dem til unnsetning ved vårt blotte(ede) nærvær.  De fremmede syklistene forsøkte seg med noen uklare unnskyldninger på hvorfor de hadde gått i feil badstue, men jeg har mine tvil som grisen sa da den fikk se slakter´n like oppunder jul. Om kvelden var alle med på felles middag med utdelinger og sang.  En gjeng med pensjonister fra Solør-distriktet så ut til å ta det pent at vi nok tok ”litt stor plass” i spisesalen, men pytt, pytt.

Etter maten gikk vi ut i dansebaren og her var det rikelig anledning til å få svingt seg. Her var det lystig lag til langt på natt.  Litt ut på kvelden ble det avslørt en hemmelighet. I vår midte viser det seg at vi har et stort talent i form av en dansebandvokalist.  At ikke all teksten satt som et skudd får vi tilskrive små bokstaver og litt dårlig lys, så til neste år må vi sørge for bedre belysning og helst større bokstaver i librettoen. (Tekstheftet). Eller hva sier du, Oddgeir? 
 
Morran etter måtte vi utsette turen videre en stund da alle ikke følte seg helt kjørbare, men det gjorde ingen ting, været var strålende og livet var godt å leve igjen. Noen, uten å nevne navn, hadde sett en ”topp” på kartet og denne ”toppen” måtte jo bestiges. Noen ivrige sjeler la i vei til fots med godt humør og stort pågangsmot, men da de kom tilbake måtte de noe slukøret fortelle at noen ”topp” å bestige hadde de ikke funnet.  Landskapet hadde vel mer form av slake åser enn tydelige topper.
 
Da alle følte seg i form til å kjøre la vi i vei, men kort etter avreise var det stopp på mopeden til Terje K. og vi lastet den opp på henger.  Ferden videre forbi Reina og Mellsjøen gikk fint.  Etter stoppen på bommen på Elgåsen kjørte vi videre ned mot Sjusjøen. 
 
I bakken rett etter Aksjøen punkterte min Tempo på bakhjulet og hullet var stort siden dekket var flatt på et øyeblikk.   Dermed var det opp på hengeren med motorsykkelen min også og jeg gjennomførte resten av turen i bil.
 
Nede på Sjusjøen fikk Per Olav bruk for medbrakt verktøykasse og deler.  Ragnar hadde kjørt den siste biten uten clutch, men Per Olav byttet raskt til ny vire og Ragnar var såre fornøyd.  Per Olav fjernet også rusket i forgasseren på mopeden til Terje, men han valgte å la mopeden bli stående på hengeren resten av turen. Det er godt å ha flinke folk med seg på tur.
 
Etter kaffe og hvil på Sjusjøen gikk turen tilbake over Elgåsen, Storstilen, ned til Kvarstadsetra og tilbake  Bjønnåsen.
 
Ut i fra tilbakemeldinger der og da og det jeg har hørt i ettertid, var alle svært godt fornøyd med turen.
 
Tekst: Trond Stenberg

 Disse var med på turen:
Syklet begge veier:
I biler:
På Tempo:
 

Birger og Håvard
Monica, Maj Britt, Solveig, Laila Wenche, Ragnhild og Ann-Kristin.
Randi,Torill, Kari, Ragnar, Trond K., Terje S, Terje K., Oddgeir, Kjell Ivar, Per Olav, Vidar, Arne, Bjørn N, Mikkel, Steffen og Trond.

| Startsiden for BMK | Startsiden for Bjønnåsen Vel |