«Gunnerside»

Vinteren i 1943 ble aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Rjukan gjennomført. Joachim Rønneberg var leder for gruppa. Etter at aksjonen var over, flyktet noen av sabotasjesoldatene til Sverige. På sin ferd mot Sverige brøt de seg inn i hytter på Bjønnåsen. Joachim Rønneberg skrev en egen rapport fra tungtvannsaksjonen som omtaler Bjønnåsen. Rønnebergs rapport kan du lese her (rapporten er på engelsk).
Nye opplysninger har kommet til, og nå kan vi vite mer om hytta på Bjønnåsen som Joachim Rønneberg og gruppa hans tok seg inn i.
Vi retter en stor takk til Kari Bakkerud for disse nye opplysningene. Les mer om dette her

Bjønnåsen i gamle dager

Jan Håvard Smeby har sendt oss et verdifullt innlegg om Bjønnåsen i "gamle dager". Han var på årets Pultostmart’n, og der snakket han med flere som mente at 1970 var det siste året det var seterdrift på Bjønnåsen. Redaksjonen takker for bidraget som i sin helhet kan leses på denne siden. Kanskje dette kan være en historisk start på innlegg fra flere som har noe å berette fra vårt kjære område.

I år er det 40 år siden mennesket for første gang satte sin fot på månen, og det er et jubileum som blir feiret verden over med pomp og prakt og med aviser og tv til stede. De involverte får til og med møte verdens mektigste mann. Et annet 40-års (hvis jeg ikke husker feil) jubileum som sannsynligvis ikke vil bli market noe sted og forbigått i stillhet av de fleste, er at det i år også er 40 år siden det ble drevet seterdrift på Bjønnåsen for siste gang. Og for oss som var med på dette og hadde vårt hjerte til Bjønnåsen og til setra spesielt, så er det egentlig litt vemodig med slike jubileer. Så det er kanskje greit at de forbigås i stillhet. De aspirerer nok ikke til de helt store nyhetsoppslagene heller.

Men for de som opplevde Bjønnåsen for 40 år siden - og ennå lenger siden, tror jeg at setra var en del av det livet der oppe de satte pris på. Selv husker jeg det i alle fall med glede og det blant annet fordi jeg var så heldig i flere år å bli kalt gjetergutt på setra på Bjønnåsen. Navn er jeg ikke så sikker på om folk kunne på oss, men gjetergutten(e) visste de fleste hvem var. Når jeg første gang var på setra, har jeg ingen formening om, men det var som kunde sammen med min mor og et melkespann og må ha vært et sted på slutten av 1950 tallet. Ikke husker jeg hvordan jobben som gjetergutt startet heller, men det begynte i alle fall med at jeg hentet kuene om kvelden for Marta og Fridtjof. De drev setra frem til og med 1966 tror jeg det må ha vært. Etter dette overtok Arve Bratengen som tidligere hadde vært på Gautsetra. Etter noen få år viste det seg at det å drive en seter kostet mer enn det smakte.
 
Borte ble lyden av bjeller og kuraut på setervangen. Borte ble den velkjente lyden som kunne høres på lang avstand, av motoren som drev melkemaskinene (for vi hadde faktisk det) og som fortalte fjellfolket at melkingen var i gang. For en som elsket seterlivet, var ikke dette langt unna verdens undergang. Setra hadde vært en av Bjønnåsens samlingspunkter i mange år. Den bidro til at folk møttes og ble kjent med hverandre. Så kjent ble de at en av gjeterguttene også fant sin utkårede mens han tjenestegjorde der oppe og har ikke gitt slipp på henne den dag i dag. Det hører kanskje med til historien at den andre gjetergutten fra vedlagte bilde også fant sin utkårende på Bjønnåsen.
Riktignok en del år senere og på et annet kjent samlingspunkt, men det får være en annen historie.

Hadde ikke setra bli nedlagt "frivillig" så hadde vel lover og regler etter hvert gjort jobben. Melka ble solgt nesten rett fra kua og de andre produktene (rømme og pultost) ble produsert i omgivelser og på en slik måte at man i dag vel hadde blitt "bura" inn. Men alt ble solgt og ikke hørte jeg noen gang at noen ble syke av det de kjøpte og fortærte. Etter at setra ble nedlagt forsvant også vedlikeholdet, og etter noen år var den blitt så forfallen at man kun fant en løsning. Og det var å rive (brenne) hele greia. Og stor var sorgen da man kom kjørende over Hamarsetra og så at setervangen var tom for hus. 

Bjønnåsen bestod den gang ikke bare av et samlingspunkt. I tillegg til setra var det også en butikk og en kafé. Etter hvert forsvant butikken, og kafeen ble det eneste samlingspunktet som fantes. Her var det forsatt litt liv (av og til kanskje litt mye liv også), men etter hvert gjorde lover og forordninger det umulig å drive slik det var uten store påkostninger. Og trafikken var på langt nær stor nok til at slike påkostninger ville lønne seg. Dermed forsvant også kafeen.
Da bussen som tidligere kjørte til Bjønnåsen hver dag, begynte å kjøre annen hver dag, så kun i helgene og så til slutt ble fjernet fra rutekartet, så syntes Bjønnåsen og gå inn i en dvale som det ville bli vanskelig å våkne fra. Vet ikke jeg om dette stemmer, men folks krav til ferie syntes en periode ikke å kunne bli tilfredsstilt på Bjønnåsen. 

Heldigvis var det noen som så og skjønte faresignalene. Selv om setra, butikken og kafeen slik vi kjente den, er en saga blott (og nok vil forbli det i den nærmeste fremtiden), så er det fortsatt liv laga for Bjønnåsen. I dag er vel bruken av Bjønnåsen større enn noen gang. Og det gleder i alle fall en som i tidligere tider hadde sitt hjerte til Bjønnåsen, men som nok må innrømme at bruken av området ikke er så stor som hjertet tilsier.

Jeg har ikke mange bilder fra seterlivet. Bildene tror jeg er fra 1967 og øverst ses fra venstre Arnfinn Sølhøy, undertegnede og Arve Bratengen. Bilde to viser en av kuene med sin nyfødte kalv og bilde tre viser at som hytteeier (beboer) måtte man ikke bli overrasket om kuene kom helt inn på trappa di.
 
Med hilsen
 
Jan Håvard Smeby

collage.jpg

Sommerro på Bjønnåsen - hentet fra Ringsaker Blad. Datert 1976-80

Sommerro_tekst.jpgSommerro_bilde.jpg

Bilde fra parkeringsplassen på Toppen, ca. 1972

parkeringsplassen.jpg

Gudsåsstørhuset: Seterhus fra Bjønnåsen som står på Hedmarkmuseet. (Kilde: Hedmarksmuseet)

2013Gudsasstorhuset.jpg

Vesl-Ilefjøset på Hedmarksmuseet (Kilde: Hedmarksmuseet)

2013Veslilefjoeset.jpg

Bjønnaasen - vil bli Sjusjøen. Artikkel i Hamar Stiftstidende, 1939

Dette er en interessant artikkel om utviklingen på Bjønnåsen fra 1939. 

Et utdrag fra innledningen:

«Bjønnåsen vil bli Sjusjøen nr. 2, uttalte nylig en mann til Hamar Stiftstidende, og det er adskillig som taler for at det skal gå i oppfyllelse. Stedet er utvilsomt et av de mest tiltrekkende skog- og fjellpartier i Hedemarkbygdenes nærhet, og allerede nu er det blitt forholdsvis mange hytter eller villaer der.»

Les hele artikkelen her

 

Bilde fra Bjønnåsrennet 1948

Bjønnåsrennet i 1948 ble holdt i Bjønnkollen ved Bjønnåsberget. På bildet ser vi Aage Kvernvolden i forgrunnen og hoppbakken med tilskuere i bakgrunnen.

aage.jpg